Restitusjon

Restitusjon innenfor idrett handler om en kompleks prosess som foregår på flere nivåer – psykologisk, fysiologisk og sosialt – og spiller en avgjørende rolle i gjenoppretting av prestasjonsevner etter stress. Idrettsutøvere står overfor en rekke stressfaktorer, både fysisk, psykologisk og sosialt, som stammer fra prestasjonsrelaterte og organisatoriske kilder.

Forholdet mellom stress og respons påvirkes av hvordan utøveren vurderer de kravene de står overfor, i lys av deres egne ressurser og mestringsevner. Denne evalueringen påvirker også kroppens hormonelle og nevrologiske reaksjoner, noe som betyr at stress, uansett kilde, kan føre til både fysisk og mental utmattelse. Hvordan man håndterer stress er en individuell prosess, formet av personlighetstrekk, biologisk arv, og fysiologiske prosesser som modning.

Restitusjon har derfor blitt et bredt begrep som omfatter både de prosessene som gjenoppretter kroppen, og resultatene av disse prosessene. Det påvirker flere nivåer – fra fysiologiske og psykologiske til sosiale og miljømessige faktorer. Restitusjon handler om å gi en pause fra eller redusere de stressfaktorene man står overfor, og det kommer an på type stress, varighet og den enkeltes vurderinger, behov og preferanser. Restitusjon kan være passiv, aktiv eller proaktiv.

Betydningen av skreddersydd støtte

Restitusjon er mer enn en enkel pause – det er en kompleks prosess som involverer mange faktorer. Fra hormonelle og nevrologiske reaksjoner til individuelle mestringsstrategier, hver utøver har unike behov og utfordringer når det gjelder restitusjon.

Gjennom nettverket mitt har jeg vært i kontakt med flere idrettslag om hvordan de håndterer belastningsstyring. Jeg har snakket med 3 toppfotballklubber i Norge og 4 klubber på internasjonalt nivå i håndball (2 norske, 1 dansk og 1 tysk). Det varierer hvem som har ansvaret for belastningsstyringen, og jeg mener det er mer å hente rundt dette feltet. Mange steder har spillerne selv mye ansvar for egen restitusjon, noe jeg støtter, blant annet fordi det gir en følelse av frihet. Samtidig er det viktig å erkjenne at belastningsstyring ikke bare handler om det fysiske – det krever også forståelse for psykologiske og sosiale faktorer. De som styrer dette har enorm kompetanse, men restitusjon er mer enn å restituere seg fysisk til neste kamp.

Støtte gjennom restitusjonsprosessen

Trippel A ønsker å være en del av støtteapparatet ditt for å hjelpe deg med å forstå og håndtere utfordringer i restitusjonsprosessen. Gjennom en kombinasjon av faglig kunnskap og forståelse for dine behov, opplevde stress og preferanser, kan vi sammen optimalisere din ytelse og trivsel.

Jeg er også åpen for å diskutere mulighetene for å være med på belastningsstyring i ditt idrettslag, eller for deg som toppidrettsutøver. Fagpersonell innen fysisk trening eller medisinsk støtte som jobber med toppidrettsutøvere, kan også kontakte meg for å styrke sin kompetanse rundt restitusjon.

Kontakt Trippel A slik at vi kan øke kompetansen din rundt restitusjon

Mer lesing

VG skrev i august om den lengste ferien til Erling Braut Haaland siden 2017 og nå kan vi vel konkludere med at prestasjonene til Erling ikke har stoppet opp eller stagnert. Jeg hjelper deg gjerne med å planlegge ferien din slik at du får ladet batteriene dine på best mulig vis.

Haaland + ferie = sant?

Veien videre

I en dansk podcast om mental sunnhet fanget de min oppmerksomhet ved å snakke mindre om at man i idretten snakker mindre om overtrening og mer om begrepet "underrecovery syndrome". Dette er noe jeg ønsker å lese mer om, og jeg oppfordrer deg til å høre episoden. Klikk på knappen for å komme til podcasten.

Mental sundhet i konkurrencestaten - Folkemødet 2024 Special 1

Skrevet av Runar Helland Åmot

Informasjon i dette innlegget er hentet fra:

Dagens praksis og egen masteroppgave i tillegg til:

Balk, Y. A., & Englert, C. (2020). Recovery self-regulation in sport: Theory, research, and practice. International Journal of Sports Science & Coaching, 15(2), 273- 281. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/1747954119897528

Eccles, D. W., Balk, Y., Gretton, T. W., & Harris, N. (2022). “The forgotten session”: Advancing research and practice concerning the psychology of rest in athletes. Journal of Applied Sport Psychology, 34(1), 3-24. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/10413200.2020.1756526

Kellmann, M. (2002). Enhancing recovery: Preventing underperformance in athletes. Human Kinetics.

Wilson, S. G., & Young, B. W. (2023). Revisiting recovery: Athlete-centered perspectives on the meanings of recovery from elite endurance training. Sport, Exercise, and Performance Psychology, 12(2), 123–140. https://doi.org/10.1037/spy0000318